torsdag, desember 07, 2006

kunsten å la seg redde

man kan bli litt satt ut. noen ganger innimellom. er jeg en kristen? en går i kirken hver søndag, leser litt, men ikke mye i bibelen kanskje mange uker siden sist kristen? leser det og gjør det? eller bare leser det? leser det bare for å lese? kan man gjøre noe man ikke leser? kan man virkelig lese, men ikke gjøre? kan man tro på en vite at man tror at man håper på en som redder hvis ikke man leser om han? når man har en bok å lese i? når andre gir livet sitt på grunn av den boken, og jeg har tre kanskje fire i bokhylla, med noen røde streker men ikke liv? ikke inspirasjon? ikke ramme alvor? ikke handling? kan man virkelig tro på noe når man ikke vil at andre skal vite det? går det ann å være kristen så lenge at det å være en kristen bare er noe man er fordi man alltid har vært det? at man ikke helt vet hvorfor eller hvordan? i vertfal ikke hvordan? at man har laget sin konklusjon på det. satt punktum. skjønt det. vet alt trenger ikke vite mer. kommer egentlig ikke noen vei slapp av det gjør ikke no. man er jo frelst. redda for en evighet. men kan man bli redda hvis man ikke lar seg redde? kan man ikke la seg redde ved å allerede tro man er det?

av nåde er jeg frelst. men det er godt å bli satt ut innimellom.