søndag, desember 06, 2009

øyeblikk, sannhet og hjertet.

det er øyeblikk hvor det plutselig går opp for meg at jeg snart skal hjem. de blir etterfulgt av en snikende vemodig følelse som brer seg i kroppen sammen med en kriblende juleadventribbesnøvinterfamilievennernorge følelse. litt sånn at jeg får lyst til å gråte og le samtidig.

jeg veit ikke helt hvor man begynner for å forklare dette landet. fra hermonfjellet i nord med snø på vintern, til den endeløse vakre negev ørkenen i sør med nådeløs sol, dødehavets livgivende oase, eilats korallrev og solsenger, genesaretsjøens magiske stemning fylt med petersfisk, og fotspor etter en mann som vokste opp her, golanhøydene med majestetiske fjell, skogfylte daler og frisk luft i lungene, tel aviv som et varmt dunkende hjerte av uteliv, unge mennesker, bekymringsløs latter, jerusalem som sitrer av religion, hellighet, løfter, kultur, historie og hvor hver stein kan fortelle om kriger som ble utkjempet, mirakler, liv som gikk tapt, folkeslag som ble utdrevet, mennesker som har tilbedt, grått, blodtørste korsfarere og orientalske konger.
og til slutt byen som har blitt mitt hjem og som jeg er så glad i; fantastiske haifa med myldrende storbyliv, bortgjemte skatter, ambisiøse studenter, fruktmarked, middelhavet, sjarmerende trange gater og carmel fjellet med cafeer, profeter, promenade og panoramautsikt.

men så er det mer. her er også desperasjon, frykt, flylarmen som for noen fremdeles sitter i kroppen som en vond drøm, og som hos andre er en del av hverdagen, bomberom som bygges i påvente av krig og som fungerer som livsnødvendig beskyttelse for noen, grensevakter, soldater som har altfor få år og altfor mye ansvar, okkupasjon, bitterhet, mur, hat og sannheten som så mange har sin versjon av.

mye kan sies om israel, og det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal høre på.
men det jeg vertfall kan si er at dette landet og dette folket rett og slett har kapra hjertet mitt.


mandag, november 16, 2009

kjærligheten, livet og landet

jeg er nesten redd for å blunke for tia for tiden går så fort! nå er vi akkurat ferdig med ferieuka som besto av masse reise, utrolige opplevelser, besøk fra norge, og MERSMAK.

vi er nå 5 jenter som bor sammen, drar på praksis sammen, spiser, reiser, ler og sover sammen og vet snart det som er å vite om hverandre! og vi koser oss:)
jeg gleder meg veldig til juleribbe og tvillingbabyer og sandefjordsvenner, oslovenner, andre venner og min deilige familie!!

og jeg nyter dagene i mitt nye hjerteland.









mandag, november 02, 2009

søndagsskole og saltvann i munn

jeg bor i et vakkert land! i helga var vi eilat og snorkla, hilste på nemo fisken og alle hans venner, fisker som var litt for store for å svømme så nærme oss i følge meg (men med veldig fine farger så da går det greit) og masse fine koraler! rart at det er fint ikke bare over vann men også under.

ellers har vi gjort et forsøk på å komme rundt gennesaret sjøen på sykkel, men den er større enn flanellografen gir uttrykk for, vi kom oss til kapernaum og var godt fornøyd med det og kjente det i rompa mange dager etterpå. forresten helt sjukt å være på de plassene hvor jesus gikk, bodde og hadde hverdagslivet sitt. det hele blir veldig virkelig av å være i dette landet,det skjedde faktisk!
vi har også sett golanhøydene og den villeste utsikten jeg tror jeg har vært med på, vi leide bil og kjørte til nord israel og opp til hermonfjellet langs libanongrensa. den kan forresten ikke akkurat måle seg med svenskegrensa, og det kan de som liker billig flesk og alkohol være glad for. forskjellen er kanskje at vi ikke behøver å være redd for bomber og andre ting.
innimellom alle disse tingene har vi hverdagslivet på beit scandinavia i haifa. fire dager i uka er vi på på sykehuset og har praksis, har hebraisk kurs hver tirsdag, er på sånn se på film- drikke kaffe- henge-greie med studentene i nabolaget hver onsdag, også går vi i en kirke på lørdagene hvis vi har fri. er faktisk ferdig med praksis denne uka, og kan for første gang si at jeg kunne gjerne vært der lenger- fytti så mye vi lærer!
kan også nevne at jeg får jeg besøk av benni på fredag og han skal være i 10 -ti- deilige dager og jeg gleder meg!!

her kommer noen bilder som du kan kose deg med på en høstkveld:)
tre slitne jenter etter en lang dag på stranda på vei til leigheten i eilat
gøy!

vi sa hade til to skjønne damer forrige søndag, de har vært reservebestemødre i 7 uker. allah buksene er en stor hit;)

lunsj på sykehuset! de selger den diggeste thai maten i kantina. mm.
en vannkilde nord israel midt i ørkenen

tre gode venner på carmel fjellet med sjoko pannekake!

rosh hanikra og mystiske grotter

mona mellom oliventrærne. vi besøkte en kibbutz ved vestbredden og var en dag med ei skikkli kul dame som bodde på kibbutzen og jobba på et fredssenter og kjempa for relasjoner mellom jøder og arabere. venninda hennes som også bodde der var den eneste i familien som overlevde holocaust. sykt å faktisk møte noen som opplevde det vi leser om i tørre historiebøker.
fikk også inspirasjon til min framtidige bakgård på kibbutzen!!

en eventyr-borg på golan høydene
en ettermiddag ved gennesaretsjøen

sykkelgjengen med hjelmer fra forrige århundret.

det var alt for nu! skal prøve å ikke la det gå så lenge til neste gang, men du veit..




søndag, oktober 11, 2009

tida flyr i godt lag

jeg har et deilig liv!! det går nesten ikke en dag uten at jeg føler meg sånn skikkli takknemlig og heldig, født med gull i munn og skje i rompa. israel er

F A N T A S T I S K

og israelere er et varmt folk med mye sorg, mye glede, farger, kreativitet, liv, latter og urettferdighet. det er spesielt å være midt oppi det jeg har lest om hørt om så lenge som jeg aldri har skjønt/ skjønner. har kommet fram til flere konklusjoner, og en av de er at denne konflikten er innmari komplisert uten alt for mange gode løsninger og med veldig mange sider. jeg er glad jeg er vokst opp uten flyalarm og bomberom. jeg er også glad jeg ikke behøver å dømme hvem som har skyld i hva. skjønner og at mye av det vi nordmenn blir fora med i media tyder på at noen allerde har tatt på seg ansvaret for å fordele skyld. det er med andre ord ikke alltid like poppis å komme fra norge om dagen. men likevel er mennesker mennesker selv om vi er nordmenn, arabere, jøder, russere, drusere- vi er mødre, sønner, vi blir syke og vi er naboer, venner og lever sammen.

smakebit på hva det gode laget og jeg har flydd tida med (sånn bortsett fra midtøstenkonflikten, politikk, krig og fred):

gått i smale, sjarmerende gater i gamlebyen i jaffa
sett såpebobler i tel aviv

fått pakke fra den store kjærligheten

vært på beachen ala syden

sakte men veldig sikkert fyllt kofferten på deilige markeder

drikt granateple juice i akko

vært i lykkerus etter en å ha fått en god dose smak av norge

blitt drilla i sykepleie: berit og jeg aka beriii og slavei.

sånn ellers gleder meg til se min deilige familie og deilige venner, sette tenna i ribba og til de neste ti ukene!

søndag, september 27, 2009

jerusalem

oljeberget

pause


venner

dilldall-mekka


jaffaporten


klagemuren


tempelplassen


leketøy?


arabiske kvarter i gamlebyen

lykke



mandag, september 14, 2009

shalom shalom

det er flere ting jeg har oppdaga, her er noen:

1. å bade i middelhavet hver dag er godt for en norsk sjel og en norsk kropp
2. det bor mange fine mennesker i israel
3. man er heldig som bor i norge og ikke er redd for krig
4. man kan bo i israel uten å være redd for krig
5. forskjellen er at det kan bli krig
6. sol er godt i små doser
7. israelerne er gla i god mat, dvs maten er god, dvs jeg spiser mye god mat.
8. å ha praksis i israel er fra 100 til 1000 ganger bedre enn å ha praksis i norge!!
9. jeg er gla jeg tror på jesus
10. å være ute midt på dagen kan sammenlignes med å gå rundt i en badstu uten dør.
11. å skulle prøve å sove her er enkelte ganger en ganske lik opplevelse. flaks jeg er utstyrt med et usedvanlig godt sovehjerte.
12. ingrid, berit, marit, mona, marita og halvard er fine mennesker.
13. det er håkon (hønefar#1), sidsel (hønemor#1) , astrid (bestemor#1) og solveig (bestemor#2) også
14. løskatter er ekle


kan også legge til at jeg nyter livet!! jeg er så sabla gla for å være her. det er forresten en veldig god følelse, og være et sted hvor du er gla for at du er. jeg tror dette blir både vondt og godt for hjertet på en gang, og det kan være at jeg 50 år fra nå er på israelsstevne med pinserull og synger bedehussanger om jødefolket mens benjamin spiller til. for dette landet og dette folket har allerede tatt seg godt til rette i hjertet mitt.

håper forresten alle har det bra!! jeg blir gla for mail og brev og alskens oppdateringer(les: freia melkesjokolade). og jeg er mest sannsynlig gla i deg!!

ps: adressa mi er:

Solveig Karlsen
Beit Scandinavia
HaSharon street 47
Bat Galim
Haifa, Israel

shalom shalom




her pleier vi å spise middag, denne gang sverdfisk ala astrid. yum!

vi var på en slags markering for pårørende til soldater som har falt i krigen. mye navn med plass til mange fler. sjukt.
astrid på kjøkkenet. skjønning. obs: sjekk bakervarerene i bakgrunnen, såkalt søsterkake, kan anbefales!

day at the beach, også kalt surfestranda (driit svære bølger, bikini og alt holdt på å gå føyken for å si det sånn). livet er godkjent av marit. solveig i brilla godkjenner også


berit og jeg (hører du pappa?;) utenfor biblioteket en flittig lesedag. selv dedikerte intelligente jenter trenger en pause i sola med jordbærjuice.

onsdag, september 09, 2009

israel!!

første åpenbaring: dette landet er veldig varmt i september. og oktober. og november. og til dels desember. noen vil kanskje si at det presser smerteterskelen for hva godt er, men 31 grader i vannet er ikke noe jeg sier nei takk til! (selv om en aircondition på rommet hadde jeg kanskje sagt jatakk til..) vi bor 5 min unna det turkise middelhavet-- D- I- G- G. livet i israel er faktisk akkurat det: digg!!

vi har vært noen dager i praksis og kaos er en tilstand norske sykehus ikke vet hva innebærer! men for noen skjønne mennesker! det virker som de gjør hva de kan for at vi skal trives, og det er litt av en kontrast til norske sykehus..

det kan også nevnes at vi er en deilig herlig gjeng på tur, 6 søte jenter og en ektemann, og snart kommer det 3 bergensere til.

som regel er man i utlandet i en eller to uker, så jeg lurer på om det kommer til å gå opp for meg at shit jeg skal ikke hjem om en eller to uker, men være her ganske mange. om det den åpenbaringen kommer hardere enn forventet har jeg en plate freia melkesjokolade som kriseproviant. men jeg ser ikke noe grunn for at noen ikke ville være i dette landet så lenge som mulig. for noen mennesker!! og for en historie! tror dette kommer til å gi både sjela, hjertet og hue en god trøkk. og trøkk er bra!

i kveld skal vi spise pannekaker og tomatsuppe alá sidsel. som forsåvidt er gift med håkon og som er to fantastiske mennesker og reserveforeldre. sammen med de er astrid og solveig, to skjønne damer i livets beste alder som steker vafler, strikker tøfler til julemessa og har to store gode bestemorshjerter.

livet er godt!! og jeg er heldig.





mandag, juli 27, 2009

jeg tror på sommeren

særlig hvis den befinner seg i sandefjord! og denne sommeren gjør den det. sammen med masse deilige varmegrader, familie, gamle og nye sandefjordsvenner, bryllup på holmenkollen og bryllup på hvaler, stranda, lange sommerkvelder, cafekos på toppen, båtturer, sykkelferie, mafia, sene kvelder, latter, lite søvn, en god gjeng gamle mennesker på nygård som jeg plutsli ble veldig glad i, israel-sommerfugler i magen og benjamin-sommerfugler i magen. kan også bare nevne at jeg er over gjennomsnittet heldig med familie- så mange deilige søstre og tantebarn og bror  svoger og svigerinne og foreldre ska du leite lenge etter!! 

det som er spesielt deilig med denne årstiden er at den nesten alltid er etterlengta. og det var den så ABSOLUTT denne gangen! derfor er den helt magisk. jeg tror på sommeren.

mandag, mars 09, 2009

snø er så mangt.

i helga var meg og min følgesvenn på en fantastisk hytte i et vinteridyll sammen med linda og lars og deres idyllbaby. der hadde vi mange fine møter med snøen. både under skia og over skia, under skoa og inni skoa, dalende, sidelengs, glitrende og blå. det var et godt møte. 

i dag DERIMOT hadde jeg et brutalt møte med snøen. jeg kjørte min pappas bil på vei hjem fra praksis på bærum sykehus. han venter på meg i oslo og jeg ska være litt kjapp så han slipper å vente for lenge. dritt, litt for kjapp, glemmer å betale for parkeringa på sykehuset og for å unngå saftig bot bestemmer jeg meg for å snu å kjøre tilbake. jaja, ti minutter ekstra går greit. 

sånn for de som ikke kjenner min mangfoldighet er retningssans ikke min sterkeste side. vil nok tørre å påstå at den er nærmere ikke-eksisterende. jeg tyr som alltid derfor til trofaste GPS som viser vei. men OJ hadde visst trykka "korteste vei" isteden for "raskeste vei". kort ble verken godt eller rask for plutselig var jeg midt i bærums tjukke rekkehusstrøk med smale veier og hei hvor det går der kjører jeg ned en bakke med våt snø og is som ender i rett og slett INGENTING. i vertfall ikke et sted der man kan kjøre en bil. is bak meg, snø foran meg.  noen minutter febrilsk pedaltråkk, et par intense bønner, en telefon til pappa og mange pulsslag senere konstaterer jeg at jeg er stuck. korteste veien til bærum sykehus meg i RUMPA både tenkes det og sies det, og det konstaterer også halve nabolaget som verken skjønner hvordan jeg i HULESTE havna der jeg står nå, eller hvordan jeg kan komme meg ut uten å vente på våren. ydmykelsen er komplett, hårfarget bekreftet og stoltheten utslettet. jeg begynner med ett ring på hver en dør har du en spade og en muskel taktikken. en time, mye dytting, 7-8 snille bæruminger og en pakistansk familie senere kommer bilen seg ved et mirakel og ett guds under ned en slags gangsti og ut på gangveien nedenfor. jeg hopper ut i seiersrus og høster applaus, hurrarop og klemmer. pappa karlsen sitter nå tålmodig på en kafe og gnasker olivenbrød og drikker kaffe og klødde seg mest sannsynlig i hodet over sannsynligheten for å få hele fire døtre og kun en sønn. 2 timer etter skjema, fremdeles skjelven i samtlige knokler ankommer jeg oslo og pappa og spanderer på han den fulle versjonen. jeg gråt, han lo. jeg har lovt meg selv å aldri sette meg bak rattet fra oktober til april for alles beste. men på den andre siden fikk jeg bevist en gang for alle at bæruminger er noen likandes folk. nordmenn som legger ned middagsgaffelen for å hjelpe et stakkars kvinnekrek på ville veier roper jeg et rungende hurra for. så ja, snø er så mangt.

søndag, februar 15, 2009

søndagsro og fornektelse

det er fascinerende å observere min egen evne til å gjøre alt utenom det jeg bør. det jeg bør gjøre er å lese til eksamen som nærmer seg i en rasende fart. det jeg derimot gjør er å se på gamle såpeserier på tv2 zebra, bake brytebrød, kikke på bildene til folk jeg ikke kjenner på facebook, kikke ut på snøen, høre på vifta på kjøkkenet, gløtte bort på stuebordet der bøkene stirrer forvirret på meg, for så å se fort bort. jeg har sjekka, og jeg tror jeg lider av kronisk utsettelsessyndrom med eksamensangst som primærlidelse. prognosen er god. eneste behandling er en kopp kaffe og fornektelse. nettopp derfor sitter jeg her på en søndag, drikker kaffe og fornekter så hardt at en ateist ville blitt rørt.

lørdag, februar 07, 2009

solveig karlsen 22 år.

oj. siden sist har jeg:

kommet halvveis på en utdannelse
tatt hovedstaden tett til mitt hjerte
funnet en hjertevenn (gutt sådan)
bodd i to leiligheter sammen med noen fantastiske jenter
sovi alt for lite
drikki uvisst antall liter med kaffe (har en viss sammenheng med ovenstående punkt)
blitt veldig gla i veldig mange nye og noen veldig gamle mennesker
fått to vintre og en sommer, mange gleder, noen bekymringer, en hel haug med livet er DEILIG-øyeblikk, tusenvis av latterkramper, et par conversesko og tre nye land på baken.