søndagsro og fornektelse

det er fascinerende å observere min egen evne til å gjøre alt utenom det jeg bør. det jeg bør gjøre er å lese til eksamen som nærmer seg i en rasende fart. det jeg derimot gjør er å se på gamle såpeserier på tv2 zebra, bake brytebrød, kikke på bildene til folk jeg ikke kjenner på facebook, kikke ut på snøen, høre på vifta på kjøkkenet, gløtte bort på stuebordet der bøkene stirrer forvirret på meg, for så å se fort bort. jeg har sjekka, og jeg tror jeg lider av kronisk utsettelsessyndrom med eksamensangst som primærlidelse. prognosen er god. eneste behandling er en kopp kaffe og fornektelse. nettopp derfor sitter jeg her på en søndag, drikker kaffe og fornekter så hardt at en ateist ville blitt rørt.

solveig karlsen 22 år.

oj. siden sist har jeg:

kommet halvveis på en utdannelse

tatt hovedstaden tett til mitt hjerte

funnet en hjertevenn (gutt sådan)

bodd i to leiligheter sammen med noen fantastiske jenter

sovi alt for lite

drikki uvisst antall liter med kaffe (har en viss sammenheng med ovenstående punkt)

blitt veldig gla i veldig mange nye og noen veldig gamle mennesker

fått to vintre og en sommer, mange gleder, noen bekymringer, en hel haug med livet er DEILIG-øyeblikk, tusenvis av latterkramper, et par conversesko og tre nye land på baken.