lenge sia sist. du tar deg god tid. joda, vi er tålmodige mennesker vi nordmenn. men jeg savner deg. jeg savner deg veldig når jeg står å venter på bussen og sørpa har sneket seg inn i de såkalte vanntette skoa, og jeg har mistet følelsen i låra, kinna, tærne og fingrene. kjære våren, tenk om vi har misforstått? kanskje ikke det var meninga at menneskene skulle bo så langt nord? hva gjorde menneskene før fjellräven og uggs eksisterte? dekte seg til med granbar og tok OL-floka?
når jeg har kommet inn og det er fyr på peisen og kakaoen er klar går det greit. roser i kinna er idyll det. nykjørte skiløyper er også idyll. det samme er vintersola på en isblå himmel og glitter på bakken. eller sakte snøflak. men kjære våren. kom nå. vær så snill.
