vårtradisjoner

plutselig ble det vår og parkene i oslo er stappfulle av hvite kropper og grillukt, sola er generøs med sitt nærvær og kalde nordmennhjerter tiner sakte, men sikkert. våren er min favorittid. den virker så usannsynlig når gatene er dekket av is og kuldegrader, men den dukker opp like trofast hvert år. luktene, fargene, smakene, alt roper at nå er vinteren over og snart glemt. alle har sine ting som minner om vår. jeg for min del har lenge hatt en vårtradisjon. det er å pakke ned alt jeg har og flytte til et nytt sted. jeg liker det på en måte, våren gir meg en ny sjanse, et nytt sted å tilbringe vinteren på med nye mennesker. denne våren pakker jeg også ned. denne gangen flytter jeg inn med bestevennen. jeg kjenner det er på tide med en ny vårtradisjon.

det er desember

og adventsroen har senket seg med sin stille forventning, det knirker under skoene, pepperkakene er lagt forsiktig ned i kakeboksen, to lys er tent mens de to andre venter spent på deres tur til å smile mens sangen synges som ingen helt husker teksten på, skumnissene ligger i skåla på bordet, julesviskene er på radioen, adventsstjernene er i flere og flere vinduer i naboblokka over parken, og takknemligheten brer seg i kroppen over en juletid i vente med gode minner og en familie det er godt å komme hjem til. og selv om menneskene i gatene bærer på poser med gaver og har stressede blikk og køene vokser i takt med at lommeboken slankes, finnes det en forsiktig påminnelse om at det jula handler om mer enn det vi ser. det er kanskje derfor det er så godt med jul?

god adventstid!

det er november.

jeg har bestemt meg for at mangel på adventstid i norge i fjor har gjort meg fortjent til dobbel adventstid i år. jeg fryder meg over mandarinlukt i nesa, pepperkaker i butikkene og stearinlys i stua. selv pøsregn med vann i skoa en litt for tidlig morgen med forsinka buss kan ikke ta fra meg gleden over julemagien som kommer snikende. ellers er livet mitt for tia er fylt med sykehuskorridorer, fine venner, kjærste som snart blir mann, planleggingen av sommerdagen som blir starten på noe veldig fint, jakten på et krypinn for meg og kameraten, små deilige tantebarn med runde kinn og fletter og trillelatter, høststemning og fine dager med gode samboere og jentefjas og pur glede over livet. som alt i alt er veldig fint. o glade jul, kom snart!

det er august

lillesøster er gift og griller seg som seg hør og bør på rivieraen, bøkene er endelig satt i bokhylla og cornflaksen i kjøkkenskapet i en ny leilighet i fine oslo, jobbdagene er mindre skremmende og inkluderer avslutningen på kirkerotte-tilværelsen. selv om juliminnene konsentrerer seg mest om marienlyst-sykehus, er det også spontane sommerkvelder og late sommerdager med fine mennesker, vinterkulden som er godt fortrengt, deilige samboere som gjør det godt å komme hjem, sandefjordsidyll og en ny, forsiktig forventning om et siste år som ugift og en lykkerus som ikke tar slutt. drømmemannen er kapret og jeg ser vinteren fryktløs i øynene.

det er juni

plutselig ble det greit å ta klesvask for da kan man henge den ut på snora på verandaen med sola i fjeset og late som man er med i en anne fra bjørkely episode, man kan sette blomster på bordet som man kjøpte av ei lita jente i blokka som solgte en bukett for en krone og tviholdt på pengestykket som om hun akkurat tjente en formue, man kan glede seg til at søsteren gifter seg om en måned, man kan spise uhemmede mengder is og sykle med sandaler på beina og grillmat i kurven, man kan få vitnemål og ta rektor i hånda, man kan gå ute på kvelden med solbrent nese og en kjærste i hånden med hud som lukter av solkrem og komme inn litt for kald fordi det var litt for deilig å gå ute i t-skjorte og shorts og så legge seg litt for sent med vinduet oppe, gnagsår på hælen og lyder fra parken i øret.

gode øyeblikk er når man

går i bygater med vårsol

finner rare lapper på trærne

lager rosa muffins

ser på OL på ny tv

feirer at det er en helt vanlig onsdag

er med deilig familie

drikker kaffe på toget med en man er forelska i

trosser 20 minugrader og tar på seg skiene med gode venner

bruker kreative løsninger i mangelen på ostehøvel i nyinnflyttet leilighet

livet

er noen ganger full av små valg og noen ganger store valg. skal jeg handle mat nå? eller etterpå? sove et kvarter til? små deilige valg. men akkurat nå er livet mitt fullt av store valg. noen av valgene gjør at jeg får lyst til å slå av mobilen og legge meg under dyna på ubestemt tid. fant ut at det går ikke. jeg blir jo sulten en gang.

å leve er litt som å stå med ryggen rak og øya åpne mellom fjella i regnvær i lofoten. det er vått og kaldt og man føler seg liten. men man har øya åpne og rak rygg. og heldigvis er det ikke bare jeg som står i dette regnværet.

å ikke ta valg er et valg det å har jeg hørt. søren eller, drit i å være så fornuftig. når ble livet mitt jobbsøknad, strømregning, CV, husleie, bachelor, frister, evalueringer, datoer. hva skjedde med den tiden man kunne krype opp på fanget til pappa og legge øret inntill og høre på hjertet som slo og pusten som gikk rolig. og så var alt greit. verden jeg visste om gikk bort til haslebekken, arne-kiosken og naboen med kirsebærtreet. og tiørene i boksen oppå kjøleskapet gikk akkurat til en mr.freeze eller bugg.

men livet er nå. så da lever jeg det. og det kan man kanskje kalle et valg?