ække vits.

klokka er snart 4 og skumringen er nesten gått over til mørke. jeg sitter i senga mi med en ikea pute i ryggen, i hovedstaden i norge. jeg irriterer meg over jonathan from spotify, at babyen til de som bor under er over gjennomsnittet høylytt, at 20 bussen var forsinka, at sokkene blir våte fordi det er sørpevann på gulvet i gangen, at nordmarka er full av bjørn dæhlie tightser på en søndag og skviser ut oss dødelige som synes kakaon er poenget med en skitur.

det at jeg har plass i hjernen min på å irritere meg over sånne ting gjør at jeg tenker jeg har det ganske godt. å skulle sammenligne seg med haiti og sudan blir for dumt. 200 kroner til røde kors kan man kanskje avse og i så fall med særs god samvittiget, men støvlettene til 1200 skal man unne seg. det er ganske twisted. jeg kan bli kvalm av klesskapet mitt, bekymringene mine og kvalmen kan gå over i skyld og det ekke no vits. godt det finnes fredagskvelder og hverdagsmorgener som gjør at man ser at mennesker ikke er alene og heldigvis ikke lever for seg selv. for seg selv kan jeg ikke anbefale at noen lever for. ække vits.

men å sitte med en ikea pute i ryggen på en søndag og takke for livet og spørre om kanskje mitt liv kan brukes til å gjøre andres liv lettere, det er vits. hvordan veit ikke jeg. men det ække vits å vente.